Gry Sorensen

Jeg er en av de som tror at det finnes mer enn det vi faktisk kan se og ta på rundt oss. Jeg tror på "spøkelser," eller det jeg heller kaller tilstedeværelse. Jeg tror at noen av oss er mer mottagelige for impulser fra disse "vesenene." Når nå det er sagt så har jeg en liten og litt "creepy" greie å fortelle. Jeg bruker av og til litt tid på å male. Det er ikke spesielt detaljerte bilder, heller vel mer mot det abstrakte, men av og til maler jeg noe som kan ligne på mennesker. Jeg startet på et maleri for lenge siden... her kommer et bilde av det Dette maleriet ble stående en lang stund. Vi snakker måneder. Og så en dag følte jeg at det var på tide å ta det frem igjen. Og mens jeg maler er jeg helt rolig, sitter egentlig bare og koser meg med farger og spateler og pensler og alt det der. Leker meg med litt bladmetall og skraper litt i lerretet. Og når jeg en dag følte meg ferdig så det slik ut... Resultatet ble helt greit det. Og det er nå den "creepy...

Jeg lagde denne suppen som forrett i min mors 60 årslag i helgen, og fikk så mange gode tilbakemeldinger på den at jeg velger å legge ut min "hemmelige" oppskrift slik at dere kan nyte denne på kalde høstkvelder. Til ca 4 porsjoner bruker jeg 4-5 store gulrøtter. Disse skrelles og deles opp før jeg har de i en kjele, dekker de såvidt med vann (evt. buljong) og koker de møre. Så er jeg så lat at jeg rett og slett bruker buljongterninger. Jeg syns det smaker best med grønnsaksbuljong. Her må det smakes til, men utgangspunktet er 1 terning til en halv liter væske. Det kan selvfølgelig brukes andre typer kraft eller buljong - ta det du liker. Når gulrøttene er helt myke er det bare å ta frem stavmikser eller food processor. Ta gjerne av litt av kokevannet slik at suppen ikke blir for tynn, dette kan heller tilsettes senere. Kjør gulrøttene til det ikke finnes en eneste liten klump igjen. Ha i 2-3 spiseskjeer med creme fraiche og rør ut. Så smaker du til med salt og pepper og dere...

Leser i VG Nettavisen i dag at flere leger må "jukse" med diagnoser slik at etterlatte som sliter med sorg etter 22. juli kan få sykemelding. Les her Nå er det slik her i landet at sorg i seg selv ikke er sykemeldingsgrunn god nok. Derimot kan du søke om velferdspermisjon dersom du ikke føler deg klar til å gå på jobb. For du kan jo fungere godt i arbeidslivet selv om du sørger.... eller? Min personlige erfaring tilsier noe helt annet. Jeg jobber i et yrke hvor jeg har daglig kundekontakt. Hvor det forventes at du møter kunden med et smil og hvor du skal gi av deg selv. Og for å være helt ærlig så er dette svært vanskelig å gjennomføre når man sørger. Jeg mistet mitt barn godt ut i svangerskapet og hadde følgelig krav på sykemelding, men min mann hadde ikke det, og jeg kan si rett ut at hverken han eller jeg hadde taklet å skulle gå på jobb etter dette. For sorg er ikke bare i hjertet eller hodet. Sorg utfolder seg på så mange måter. Det er dager da kroppen slett ikke ønsker ...

Når ord blir fattige og hjertet blør, da finner jeg det naturlig og greit å bruke ord som andre har skrevet. Et dikt som jeg selv har funnet styrke i mang en gang. Først da jeg som 15-åring mistet en betydelig person i mitt liv, og senere da jeg mistet mitt eget barn. Ord som er så sterke for meg at det bringer den smerten jeg dypt begraver til overflaten gjennom den første linjen. Jeg vet hvordan de har det nå, de som sitter igjen med et barn for lite. De som ikke kan forstå at de aldri mer skal høre stemmen til deres nære. Jeg vet hvor vanskelig det er å skulle åpne øynene og møte en ny dag. Og så en til. Og så en til. Jeg ble fortalt, gang på gang, at alt blir bedre etterhvert. Men ingen fortalte meg noen gang hvordan jeg skulle leve akkurat da. Ingen kunne si meg hvor jeg skulle hente styrke til å stå opp og ta den dusjen om morgenen, smøre ei skive til frokost og komme seg på jobb. Og ingen fortalte meg hvordan jeg skulle klare å takle demonene som fortsatt besøker meg når det er ...

Eller i hvertfall var det det for noen år siden. Tar regi fra Christer Dahl hos NRJ som tvitrer følgende; "er alt for lite kjærlighet i verden! måtte betale for pose........" Jeg var på Posten for noen dager siden for å hente post, og postboksen, den var ganske full. Jeg samlet sammen som best jeg kunne og gikk bort til damen i skranken og spurte pent om jeg kunne få en pose da jeg hadde et stykke å gå. Hun så ikke engang på meg før hun svarte; "poser koster èn krone." Så der stod jeg da, med armene fulle, og ble egentlig ganske satt ut. En ting er å betale for pose i butikken, da er man på forhånd klar over at de koster litt, men når de ikke kan yte såpass service at de gir bort en pose, som jeg lett hadde fyllt til randen med mengde post, ja da blir jeg skuffet og oppgitt. Og dette ser ut til å ha blitt standarden over alt. Hele Norge, ja hele verden for alt jeg vet, ser ut til å ha blitt så fokusert på å tjene penger at de helt har glemt det vi som privatperson...

Vi er på vei inn i grillsesongen. Derfor er det viktig å gjenoppfriske din hukommelse om utendørs matlagning. Når en mann frivillig melder seg til å grille, settes en rekke regler i gang å gjelde: Rutinemessig: (1) Kvinnen kjøper maten. (2) kvinnen lager salat, forbereder grønnsaker og lager dessert. (3) Kvinnen forbereder kjøttet, marinerer mv, plasserer det på et fat sammen med de nødvendige kjøkkenredskaper og sauser, og tar det med ut til mannen, som er plassert ved siden av grillen – med en øl i hånden. (4) Kvinnen forblir fortsatt utenfor den obligatoriske tre meter sone, hvor en overflod av testosteron og andre mannlige aktiviteter kan finne sted uten innblanding fra kvinnen. Her kommer den viktige del: (5) MANNEN plasserer kjøttet på grillen. Mere rutine: (6) Kvinnen går inn for å organisere tallerkener og bestikk. (7) Kvinnen kommer ut for å fortelle mannen, at kjøttet ser lekkert ut. Han takker henne og spør, om hun vil hente en øl mens han vender kjøttet. Viktig igjen: (8) M...

Jeg hører stadig hvor viktig det er for de yngre å skulle ha respekt for de eldre. Men jeg ønsker å stille spørsmålet; Skal virkelig ikke den eldre garde vise tilsvarende respekt tilbake? Jeg fikk en telefon på søndag. På vei til en konfirmasjon hadde min søster og svoger vært uheldige og sklidd av veien. Glatt føre med mye pollen og regn kombinert med en meget skarp sving gjorde utslaget, og kunne jeg komme og hjelpe til? Jo da, selvfølgelig kan storesøster det. Hell i uhell, det gikk bra med både søster og svoger, men bilen var ikke like hel. Etter oppvisning med politi, to ambulanser, to redningsbiler fra brannvesenet, Veidekke og Mesta (nå vet jeg hvor skattepengene mine går, all ære til de!), fikk vi tilslutt bekreftet at bilen måtte hentes av Viking. Politiet bekrefter at dette var et uhell som kunne ha skjedd hvem som helst. Altså ingen uvettig kjøring av en ung, uerfaren sjåfør - kun et uhell. Så var det å vente på kranbil mens klokka går, konfirmasjonen starter, søster'n s...

Leser om lille Voe som må legge ned bloggen sin fordi hun ikke lenger orker alle de ufine tilbakemeldingene. Her sitter altså ei jente og skriver om ting hun er opptatt av og har såpass mange lesere at det tydeligvis er flere som er opptatt av de samme tingene. Og det er jo flott! Men så kommer det en og annen "luring" innimellom som sier; -"Herreguuud, så teit! Hun dama der mååå jo være blond, og fjortis, og blond, og... jeez!!!" You get the idea. Og hva er egentlig vitsen med det? Vi har da vel lov til å ytre meninger i dette landet, uansett hva det dreier seg om. Både Voe og alle andre. Hvis du ikke liker å lese om hva noen har på seg den dagen, eller hvordan man skal lage søte smykker som man kan gi bort til venner.... ja så la heller være å lese det! Det er vel ingen som blir lei seg om du lar være å lese det innlegget? Man har lov til å ytre meninger, men det er vel god, gammeldags folkeskikk å unnlate å komme med ting som man egentlig vet kan være sårende. Ja...

Bare en håndfull artister klarer å fylle Telenor Arena. Derfor var det ingen overraskelse at et så dårlig promotert show som det i går heller ikke ga fullsatt sal. Det Jeff Dunham derimot hadde, var et publikum som har fulgt ham i tykt og tynt siden han slo gjennom med "Achmed, the Dead Terrorist" via Youtube for et par år siden. Verdens mest kjente buktaler har mye å gi. Via grinebitern "Walther" får han ut all verdens frustrasjoner samtidig som han makter å gjøre komedie av de fleste temaer. Selv om det nok er Achmed som er den mest populære karakteren her i landet så er det ingen tvil om at selv en gretten gammel gubbe som Walther får oss alle til å le. Jeff Dunham er tøff nok til å harselere med kjente og kjære Vigelandsparken, og der mange blir for ærbødige kliner Jeff til med å kalle den for "the Wiener-park." Dermed kommer poengene på rad og rekke og det fleipes om nakne kropper i fleng uten at det blir kleint eller ufint. Finfin balansegang der, Je...

With my birthday coming up tomorrow I've had a lot of thoughts running through my head. Some good, some bad, some happy, some sad. I am, for the most part, happy with the choices I've made in life. Sure, I could have majored in photography - but didn't. Yes, I got in to cookingschool. Turned that down too. I'm a properly educated graphic designer - but never worked as one. I took online classes in interior design and decoration, and got a diploma - but never followed through. I can start a huge painting and fill the canvas completely, but I'll never really finish it. I can write two verses and a chorus to a song, but "forget" the bridge or the last verse and that seems to be me. I never follow through. Instead, I work in a hardware store, selling tools and paint and diy-stuff. But the thing is; I like doing that. I'm good at it. I got married at 25. Always knew I'd marry some day and I always knew that when I did, it would be for eternity. Ten year...