Gry Sorensen

This weekend I attended my 15th and 16th concert/event with Gavin DeGraw. When I tell people about this, a handful few will go; Lucky you! They get it. The rest always ask why. Why that many, why again... I'm gonna try and explain to you the answer to this question without being sentimental about it. It's the travelling. It's planning, months ahead. Nervousness about where to go, how to get there, do I get the tickets I want, who do I go with, how much money can I spend. It's sacrificing that new outfit that you really wanted because you just want this more. It's packing, making sure you know what to wear, did I remember my tickets, what shoes do I bring? It's the intense jittery feeling when your alarm-clock rings at 3am because you have a 7am fligth. It's meeting up with best friends who share your "obsession" about this man and his music and travelling with them. It's being dead tired on a train or a bus or a plane or i...

Jeg leser i VG i dag at Dronning Sonja spontanaborterte to ganger. Videre kom jeg over en blogg via facebook på nettopp det samme temaet, og etter å ha lest denne kan jeg bare gjøre en ting; dele min egen historie. Mitt første barn døde uforklarlig i magen min. Jeg var 27 uker på vei når det en dag bare var helt stille der inne. Etter 10 - 11 år har detaljene begynt å bli litt tåkete, men det ble en tur i full fart til sykehuset hvor jordmor først undersøkte meg før hun forsvant ut i full fart uten et ord til oss. Når legen da kom inn få minutter senere stod det nesten skrevet i ansiktet hans at barnet vårt var dødt. Vi fikk den dagen velge; vil dere føde barnet i dag, eller trenger dere en dag hjemme til å si farvel? Ja, hva sier man til det? Vi reiste hjem. Hjem til en leilighet som var så tom og så død. Den natten kan jeg huske at jeg flere ganger syns jeg kjente liv i magen. Kanskje var det bare den lille gutten der inne som takket for seg... Vi møtte på sykehuset neste d...

På en benk i Urtegata og med føttene i kryss er det lett å ignorere en som kanskje trenger skyss Med ei lue ned i panna og et blikk til intet sted vil du ganske sikkert tenke la nå dama være i fred... Men når du ser at jeg sover må du skremme meg i gang så jeg ikke mister fotfestet atter en gang At jeg ikke er aleine er nok vanskelig å se når ansiktet i speilet er like hvitt som sne. Jeg har gitt opp hele tida og jeg veit det er for seint alle drømmene jeg hadde ja det føles ganske kleint Litt som spikern ned i kista når jeg rutas siste stopp i det jeg tenker på å vandre er du ridder i mitt slott For du ser at jeg sover og du skremmer meg i gang så jeg ikke mister fotfestet atter en gang At jeg ikke er aleine er nok vanskelig å se når ansiktet i speilet er like hvitt som sne...

Torsdag 02.02.12 spilte Gavin DeGraw for et stappfullt Sentrum Scene, og selv om jeg har lett iherdig i Norges største nettaviser er det svært lite informasjon om han, og så godt som ingenting om konserten. Det er med undring jeg konstanterer at norsk media ser ut til å ha liten interesse for denne ganske så undervurderte karen. Man kan si mye om Gavin DeGraw. Han flørter med ungjentene i salen, spiller på kropp og sensualitet, og benytter seg av alle de "dirty tricks" han har på lager. Joda, det stemmer nok det, men han har også en ting til; i bunnen for alt han gjør ligger et helt essensielt og ganske ekstremt talent. Gavin DeGraw er mannen som startet karrieren med å spille på de mest lugubre barer i New York City, og som har gått hvert trinn oppover for å komme dit han er i dag. Hele veien har det vært intens og hard jobbing, og han har faktisk ikke sluppet unna med å ta snarveier, slik som mange andre har gjort. Gavin skriver alt fra groovy, småsexy låter (som "Swe...

Jeg er en av de som tror at det finnes mer enn det vi faktisk kan se og ta på rundt oss. Jeg tror på "spøkelser," eller det jeg heller kaller tilstedeværelse. Jeg tror at noen av oss er mer mottagelige for impulser fra disse "vesenene." Når nå det er sagt så har jeg en liten og litt "creepy" greie å fortelle. Jeg bruker av og til litt tid på å male. Det er ikke spesielt detaljerte bilder, heller vel mer mot det abstrakte, men av og til maler jeg noe som kan ligne på mennesker. Jeg startet på et maleri for lenge siden... her kommer et bilde av det Dette maleriet ble stående en lang stund. Vi snakker måneder. Og så en dag følte jeg at det var på tide å ta det frem igjen. Og mens jeg maler er jeg helt rolig, sitter egentlig bare og koser meg med farger og spateler og pensler og alt det der. Leker meg med litt bladmetall og skraper litt i lerretet. Og når jeg en dag følte meg ferdig så det slik ut... Resultatet ble helt greit det. Og det er nå den "creepy...

Jeg lagde denne suppen som forrett i min mors 60 årslag i helgen, og fikk så mange gode tilbakemeldinger på den at jeg velger å legge ut min "hemmelige" oppskrift slik at dere kan nyte denne på kalde høstkvelder. Til ca 4 porsjoner bruker jeg 4-5 store gulrøtter. Disse skrelles og deles opp før jeg har de i en kjele, dekker de såvidt med vann (evt. buljong) og koker de møre. Så er jeg så lat at jeg rett og slett bruker buljongterninger. Jeg syns det smaker best med grønnsaksbuljong. Her må det smakes til, men utgangspunktet er 1 terning til en halv liter væske. Det kan selvfølgelig brukes andre typer kraft eller buljong - ta det du liker. Når gulrøttene er helt myke er det bare å ta frem stavmikser eller food processor. Ta gjerne av litt av kokevannet slik at suppen ikke blir for tynn, dette kan heller tilsettes senere. Kjør gulrøttene til det ikke finnes en eneste liten klump igjen. Ha i 2-3 spiseskjeer med creme fraiche og rør ut. Så smaker du til med salt og pepper og dere...

Leser i VG Nettavisen i dag at flere leger må "jukse" med diagnoser slik at etterlatte som sliter med sorg etter 22. juli kan få sykemelding. Les her Nå er det slik her i landet at sorg i seg selv ikke er sykemeldingsgrunn god nok. Derimot kan du søke om velferdspermisjon dersom du ikke føler deg klar til å gå på jobb. For du kan jo fungere godt i arbeidslivet selv om du sørger.... eller? Min personlige erfaring tilsier noe helt annet. Jeg jobber i et yrke hvor jeg har daglig kundekontakt. Hvor det forventes at du møter kunden med et smil og hvor du skal gi av deg selv. Og for å være helt ærlig så er dette svært vanskelig å gjennomføre når man sørger. Jeg mistet mitt barn godt ut i svangerskapet og hadde følgelig krav på sykemelding, men min mann hadde ikke det, og jeg kan si rett ut at hverken han eller jeg hadde taklet å skulle gå på jobb etter dette. For sorg er ikke bare i hjertet eller hodet. Sorg utfolder seg på så mange måter. Det er dager da kroppen slett ikke ønsker ...