Skip to main content

Slettet en gammel blogg, men ville ta med meg dette innlegget.

Leser om lille Voe som må legge ned bloggen sin fordi hun ikke lenger orker alle de ufine tilbakemeldingene.
Her sitter altså ei jente og skriver om ting hun er opptatt av og har såpass mange lesere at det tydeligvis er flere som er opptatt av de samme tingene. Og det er jo flott!
Men så kommer det en og annen "luring" innimellom som sier;
-"Herreguuud, så teit! Hun dama der mååå jo være blond, og fjortis, og blond, og... jeez!!!"
You get the idea.
Og hva er egentlig vitsen med det?
Vi har da vel lov til å ytre meninger i dette landet, uansett hva det dreier seg om. Både Voe og alle andre.
Hvis du ikke liker å lese om hva noen har på seg den dagen, eller hvordan man skal lage søte smykker som man kan gi bort til venner.... ja så la heller være å lese det! Det er vel ingen som blir lei seg om du lar være å lese det innlegget?
Man har lov til å ytre meninger, men det er vel god, gammeldags folkeskikk å unnlate å komme med ting som man egentlig vet kan være sårende.
Ja, hvilken annen grunn kan du komme med, som rettferdiggjør denne drittslengingen til en stakkars ung jente som ikke har gjort noe som helst galt, men som har funnet suksessoppskriften på blogging, enn at det er sjalusi på gang? Hørte jeg "janteloven"?
Hvis noen får til noe i lille Norge, ja da skal de "dukkes" så snart det er mulig.
Jeg sier som Ari Behn, dette er Trist som Faen!

Comments

Popular posts from this blog

Når ord blir fattige.

Når ord blir fattige og hjertet blør, da finner jeg det naturlig og greit å bruke ord som andre har skrevet. Et dikt som jeg selv har funnet styrke i mang en gang. Først da jeg som 15-åring mistet en betydelig person i mitt liv, og senere da jeg mistet mitt eget barn. Ord som er så sterke for meg at det bringer den smerten jeg dypt begraver til overflaten gjennom den første linjen. Jeg vet hvordan de har det nå, de som sitter igjen med et barn for lite. De som ikke kan forstå at de aldri mer skal høre stemmen til deres nære. Jeg vet hvor vanskelig det er å skulle åpne øynene og møte en ny dag. Og så en til. Og så en til. Jeg ble fortalt, gang på gang, at alt blir bedre etterhvert. Men ingen fortalte meg noen gang hvordan jeg skulle leve akkurat da. Ingen kunne si meg hvor jeg skulle hente styrke til å stå opp og ta den dusjen om morgenen, smøre ei skive til frokost og komme seg på jobb. Og ingen fortalte meg hvordan jeg skulle klare å takle demonene som fortsatt besøker meg når det er ...

Finally!!!

After what feels like forever, my wish has finally come true. Joey DeGraw is coming to Oslo to play! It's been a spring full of emailing, calling and a lot of organizing to try and get Joey a gig over here. It's felt like a ton of work, yet I didn't really get anywhere. Then my friend Monica stepped up and got Joey a gig at a small, but very cozy pub called Buckley's in Oslo. I'm exited. Thats an understatement! I get to see Joey in the city I live in. No fuzz with travelling and no stress what so ever. It will be amazing. All I need to do is to sit down with a drink and enjoy some great music. This summer is saved, no matter what happens, cuz I get to see Joey DeGraw LIVE! :)

Before.

Just thought I'd show you a "before" picture of the room we're fixing up... I'll get more pics as we go.. :)