Respekt for de eldre?

Jeg hører stadig hvor viktig det er for de yngre å skulle ha respekt for de eldre.
Men jeg ønsker å stille spørsmålet; Skal virkelig ikke den eldre garde vise tilsvarende respekt tilbake?

Jeg fikk en telefon på søndag.
På vei til en konfirmasjon hadde min søster og svoger vært uheldige og sklidd av veien. Glatt føre med mye pollen og regn kombinert med en meget skarp sving gjorde utslaget, og kunne jeg komme og hjelpe til?
Jo da, selvfølgelig kan storesøster det.
Hell i uhell, det gikk bra med både søster og svoger, men bilen var ikke like hel.
Etter oppvisning med politi, to ambulanser, to redningsbiler fra brannvesenet, Veidekke og Mesta (nå vet jeg hvor skattepengene mine går, all ære til de!), fikk vi tilslutt bekreftet at bilen måtte hentes av Viking.
Politiet bekrefter at dette var et uhell som kunne ha skjedd hvem som helst. Altså ingen uvettig kjøring av en ung, uerfaren sjåfør - kun et uhell.
Så var det å vente på kranbil mens klokka går, konfirmasjonen starter, søster'n skjelver og svoger tråkker rundt.
Vi får etterhvert en telefon fra Viking, sjåføren lurer på hvor vi står. Jeg forklarer så godt jeg kan og får til svar; "Den svingen der ja, den har vel de fleste sklidd av."
Snille kranbilsjåføren får bilen opp på lasteplanet og vi setter kursen hjem.
Søster og svoger er begge tidlig i 20-årene, bilen naturligvis ikke den nyeste (man kjøper det man har råd til) og dermed er det ingen grunn til å bruke mye penger på å sette den på verksted. Så vi ber om å få den hjem for å bytte forhjulet på den ene siden slik at vi kan få den ned i garasjen.
Problemet var jo bare at vi fortsatt hadde en konfirmasjon å gå i.
Dermed ble planen at vi først parkerer bilen der det er lettest for kranbilføreren å sette den, deretter drar i konfirmasjon, og til sist tilbake for å skifte dekk og trille bilen vekk.
Det skulle vel være en grei plan.
Helt til vi kommer til stedet der de bor.
Et borettslag med rekkehus og blokker. Fellesarealer og faste parkeringsplasser i tillegg til gjesteparkering.
Svoger og kranbilfører blir enige om å sette bilen langs veien så lenge og dermed bryter helvete løs!
Ut av rekkehusene kommer først ei dame som tydelig ikke er fornøyd.
Hun kommenterer høylytt; "Du skal vel ikke sette det vraket der?!?"
Rett etter henne kommer en eldre herremann, med omtrent den samme kommentaren.
Og her vises det null! forståelse.
Vi prøver som best vi kan å få inn et ord om at det er selskapeligheter på gang, men ingen nåde, "dette vraket skal ikke stå der, det er snart 17. mai."
Min søster og svoger og jeg går og setter oss i bilen min og damen som kom ut først kommer nærmest løpende bort og sier til oss at vi ikke får dra noe sted før hun får en forklaring på hva som skjer med bilen.
Jeg beroliger henne med å forklare vår plan og selv om hun virker noe skeptisk, godtar hun dette.
Den eldre herremannens frue kommer nå også ut, stiller seg opp foran kranbilen og sier bestemt; "Jeg flytter meg ikke før du tar med deg vraket!"
Jeg må bare si at jeg mistenker at dette har kranbilføreren vært borti før, for hans svar er ubetalelig: "Du flytter deg, eller jeg ringer politiet!"
Jeg triller bilen rolig bort til damen og påkaller hennes oppmerksomhet ved å tiltale henne høflig som "Frue." Hun glor rett og slett olmt på meg. Hadde blikk kunnet drepe så hadde jeg i det minste vært hardt skadet på dette tidspunktet.
Jeg forsøker på en rolig og høflig måte å forklare henne hva som har skjedd.
Jeg synes slett ikke det er for mye forlangt å be om litt forståelse når to unge mennesker har kjørt av veien og naturlig nok er oppskaket og sjokkerte.
Litt forståelse og respekt er, etter min mening, det minste man bør fremvise.
Men ikke fra denne damen nei.
Her skal det ikke stå noe vrak, spesielt ikke et som tilhører unge gutter som ikke kan kjøre bil. Jeg forklarer igjen at den gutten selv bor i borettslaget, bilen står på et fellesareale og det er ingen skilter noe sted om at det ikke er lov å parkere der. Videre at vi skal i selskap og at vi kommer tilbake senere samme dag for å flytte bilen.
Og damens blikk er fortsatt like olmt, om ikke værre.
Nå skal det sier at jeg er ekstremt tålmodig og tåler mye, men at det går an, selv for et godt voksent par, å oppføre seg på den måten, ja det har jeg svært lite til overs for.
Uten å skjære alle over en kniv vil jeg si at det ikke er første gang jeg har hørt om pensjonister som overhøvler de yngre. Jeg setter meg selv i kategorien voksen (35 år) og ville aldri snakket til de som er yngre, eller eldre for den saks skyld, på den måten min svoger ble tilsnakket.
Dette var svært uhøflig og meget respektløst.
Og da er spørsmålet mitt; Bør man ikke vise respekt for andre før man forlanger å bli vist respekt?

Legger til helt til slutt at bilen ble flyttet samme dag, mens Herr og Fru Grinebiter kikket stivt ut gjennom vinduet.