Mother Earth can sure be moody.
The world is just starting to forget about the tragic earthquakes in Haiti.
Make no mistake about it - the man on the street, the guy next door... and John Doe.. they're all starting to forget.
Such is the nature of mankind.
And so, to remind us - Mother Earth throws another fit.
This time in China.
600 people dead so far, and more than 10 000 injured. Wounded people in the streets and schoolchildren buried alive in ruins.
It is devastating, for sure! And my heart bleeds....
But one can always speculate - is this our planet's way of keeping the population down? Her way of making sure we do not overpopulate the planet and ruin it completely with our ongoing industrial "revolution"?
Or is it "payback" for us taking advantage of Mother Earths own resources....?
One can wonder if she might just be making fun of us when she suddenly "blocks up" most of northern Europe with a tiny volcano-erruption in Iceland and the ashes and debree from that puts every plane in the area on the ground.
I find it some what amuzing that the norwegian Primeminister is "stuck" at Newark in New York. And that airports in Scotland, Great Britain and Sweden are closed for traffic. Concerned about medical tranport, yes I am, but still... quite amuzing.
I guess the moral of this is to not f**k with Mother Earth!!
Some day, some how - she will get back at us.
Read more here.
Når ord blir fattige og hjertet blør, da finner jeg det naturlig og greit å bruke ord som andre har skrevet. Et dikt som jeg selv har funnet styrke i mang en gang. Først da jeg som 15-åring mistet en betydelig person i mitt liv, og senere da jeg mistet mitt eget barn. Ord som er så sterke for meg at det bringer den smerten jeg dypt begraver til overflaten gjennom den første linjen. Jeg vet hvordan de har det nå, de som sitter igjen med et barn for lite. De som ikke kan forstå at de aldri mer skal høre stemmen til deres nære. Jeg vet hvor vanskelig det er å skulle åpne øynene og møte en ny dag. Og så en til. Og så en til. Jeg ble fortalt, gang på gang, at alt blir bedre etterhvert. Men ingen fortalte meg noen gang hvordan jeg skulle leve akkurat da. Ingen kunne si meg hvor jeg skulle hente styrke til å stå opp og ta den dusjen om morgenen, smøre ei skive til frokost og komme seg på jobb. Og ingen fortalte meg hvordan jeg skulle klare å takle demonene som fortsatt besøker meg når det er ...
Damn right Gry! :)
ReplyDelete-Kristin-